La oss nå se på hva han har fått til, som har fått betydning for vanlige arbeidsfolk:

1. Kutt i dagpengene for arbeidsledige. Arbeidsledige har mistet ferietillegget, og ventetiden for å få dagpenger er økt fra 3 til 5 dager. Dette kan gi opptil 20.000 kroner mindre i dagpenger per år. Dagpengeperioden er redusert fra 3 til 2 år.

2. Overtidsreglene sterkt utvidet. Grensen for overtid i ett år er økt fra 200 til 400 timer. Grensene for maksimal overtid i én uke og én måned er avviklet. Tillitsvalgtes rolle ved overtid dramatisk svekket.

3. Ytterligere angrep på arbeidstidsbestemmelsene. I forslag til ny arbeidsmiljølov vil beregningsmåten for arbeidstid presse fram urimelige ordninger for arbeidstakerne og uthule normalarbeidsdagen.

4. Økt adgang til midlertidige ansettelser. I forslag til ny arbeidsmiljølov vil regjeringen at man skal kunne ansette folk midlertidig i 1 år uten særskilt grunn. I dag settes krav til arbeidets karakter.

5. Krav til firmaer som driver privat formidling og utleie av arbeidskraft er opphevet. Problemet med useriøse utleiefirmaer er klart økende.

6. Arbeidsmarkedstiltakene har vært altfor spede. Tiltaksdekningen ligger nå på bare 10-15 prosent, mot 25-30 prosent da ledigheten var på samme nivå i 1995-96.

7. Lave satser i ny tidsbegrenset uføretrygd. Tillegget for ett barn er 19.000 kroner mindre enn for varig uføretrygd.

8. Frislipp av friskoler. Friskolene vil undergrave fellesskolen og skape en konkurransekultur i skolen. Da vil også ulempene ved nasjonale prøver bli større, med altfor sterk fokus på tester og prøver.

9. Stanset utbyggingen av ordningen med gratis skolebøker i videregående skole. I stedet er det innført en begrenset behovsprøvd ordning.

10. Mer stykkprisfinansiering i sykehusene. Stykkprisandelen er etter budsjettforliket med Frp høsten 2004 nå igjen på 60 prosent.

11. Først halvering og så avvikling av det øremerkete statstilskuddet til SFO. Kommunene skal nå gi støtte etter egne ønsker og økonomi.

12. Avviklet gravferdsstøtten som universell ordning. Denne støtten var tidligere 4 000 kroner for alle. Nå finnes bare behovsprøvd ordning.

13. Fjernet utbytteskatten Stoltenberg innførte. Nå innføres en modifisert utbytteskatt på nytt, etter at milliarder er tatt ut i utbytte i mellomtiden.

14. Innført skattefradrag for private helseforsikringer. Dette stimulerer til private helsemarkeder, og hjelper dem med penger først i helsekøen.

15. Sterk skattelette for bidrag til frivillige organisasjoner. Grensen for skattefradrag ved bidrag er økt fra under 1.000 til hele 12.000 kroner (fradrag for fagforeningskontingent bare økt til 1.800 kroner).

16. Regjeringens forslag til pensjonsreform usosialt. AFP foreslås avviklet, og de tjenestepensjonsordningene som fungerer bra skal endres og gi et enda mer oppstykket system.

17. Samarbeidsproblemer og manglende respekt for organisasjonenes rolle

18. Forhandlingsansvaret for lærerne ble over natten overført kommunene.

19. Midlertidige ansettelser ble tatt ut av arbeidslivslovutvalget. Regjeringen og Victor Norman måtte imidlertid gå tilbake på dette utspillet.

20. Utflytting av tilsyn. Forberedelsen var meget kritikkverdig og egenrådig. Store problemer med utflyttingen av Luftfartstilsynet.

21. La ned styret i Arbeidstilsynet. Victor Norman overså helt behovet for medvirkning fra arbeidslivets organisasjoner i styringen av tilsynet.

22. Trusler om sykelønnskutt - til tross for IA-avtalen. Blant annet forslag om kutt i statsbudsjettet for 2005, i form av økt arbeidsgiverandel. Dette forslaget ble trukket tilbake i april 2005.

23. Trenerer tjenestepensjoner i privat sektor. Dette ble avtalt i forbindelse med tariffoppgjøret 2004.

24. Manglende styring med økonomien i Forsvaret. Forsvarsministeren må stadig inn på teppet i Stortinget.

Noen overordnede veivalg i økonomisk politikk og velferdspolitikk

25. Store skatteletter har gjort det nødvendig med usosiale kutt. Skattelettene i perioden utgjør hele 23 milliarder kroner. Regjeringspartiene lovet i skattemeldingen i 2004 ytterligere skattelettelser. Høyre ønsker like store skatteletter i neste stortingsperiode.

26. Skattelettene har bidratt til skjevere fordeling. De som har nok fra før har fått de største lettelsene, i kroner men også i prosent av inntekten.

27. Skatteletter og rentefall har gitt forbruks-bonanza. Samfunnets ressurser går til forbruk, mens midler til nødvendige velferdstjenester holdes nede. Med dagens tempo på 4 prosent årlig vekst, vil det private forbruket fordobles på mindre enn 20 år.

28. Skaper velferdsmarkeder for helse, omsorg og skole. I tillegg til friskolelov, mer stykkpris i sykehusene og andre tiltak, legger regjeringen i den nye Stortingsmelding 15 om konkurransepolitikk opp til en ukritisk bruk av konkurranse som virkemiddel for offentlige tjenester.

29. Klarer ikke å innfri løftet om full barnehagedekning. Målet om barnehage til alle som ønsker det, skyves stadig ut i tid.

30. Trangere økonomi i kommunene. For lite midler til kommunene i forhold til behovet har svekket den offentlige innsatsen for velferd, forebygging og infrastruktur mange steder i landet. Fører også til at noen velger private løsninger.

31. Økt omstillingspress i offentlig sektor. Omorganisering og konkurranseutsetting har skapt økende omstillingspress i offentlig sektor. Ny lov om embets- og tjenestemannslov svekker statsansattes rettigheter.

Passivitet på viktige områder

32. Passivitet overfor arbeidsledigheten. Bruttoledigheten har økt med 30 000 personer til over 100 000 personer (ledige pluss tiltak).

33. Passivitet i forhold til sosial dumping. Stortinget har måttet presse fram en mer aktiv politikk, som fremdeles ikke er god nok. Blant annet får ikke tillitsvalgte tilstrekkelig innsyn for å avdekke dumping.

34. Passivitet i pengepolitikken i 2002. Tillot den altfor høye kronekursen. Har ikke forbedret Norges Banks mandat. Soler seg i glansen av lavt rentenivå, når dette er et sykdomstegn på økt ledighet.

35. Passivitet i næringspolitikken. Som næringsminister Ansgar Gabrielsen så presist sa det: «Verktøykassa er tom».

36. Passivitet i bruken av gass innenlands. Regjeringen har trukket føttene etter seg når det gjelder gassbruk i Norge. Først nå har regjeringspartiene gjennom forlik med Arbeiderpartiet gått inn for gassrørledning til Grenland.

37. Passivitet i arbeidet for å hindre lederlønnsgaloppen. Selv ikke forslaget om å gi representantskap/generalforsamling myndighet til å godkjenne retningslinjer for selskapenes lederlønninger, som Justisdepartementet sendte på høring høsten 2003, er fulgt opp så langt.

38. Passivitet i å hindre tiltakende ukultur i helsesektoren. Gullpensjoner og kodetriksing er bare to eksempler, hvor myndighetene ikke har vært tidlig og kraftig nok på banen.

39. Passivitet i eierskapspolitikken. Eierskapsutvalget for mer profesjonelt statlig eierskap er ikke fulgt opp. Fortsatt blir statsselskapenes utbytter en uforutsigbar salderingspost ved budsjettbehandlingen.

Er dette et godt alternativ? Nei takk.

Robert Orholm,

Kristiansund