Det viser en nye OECD-rapporten, som i hovedsak tar utgangspunkt i skoleåret 2007-2008.

– God studiefinansiering, gode muligheter for jobb og høyere lønn gjør at det lønner seg å ta utdanning OGSÅ i Norge, selv om lønnsforskjellene her er mindre enn i de fleste andre land, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Økte skatteinntekter

Det offentlige tjener også på at det investeres i utdanning. OECD-rapporten viser at de offentlige utgiftene til skole- og studieplasser mer enn oppveies av økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser i framtiden for dem som tar utdanning.

I lys av finanskrisen oppfordrer nå OECD selv land med budsjettunderskudd til å investere i utdanning, fordi dette vil gi god avkastning på sikt.

Ingen land i OECD bruker mer offentlige penger på utdanning enn Norge, men målt i forhold til vår økonomiske evne (bruttonasjonalprodukt per innbygger) ligger vi likevel lavt.

Ligger bra an

Lønnsstrukturen i Norge betyr at lavt utdannede har relativt høy lønn sammenliknet med andre land i OECD.

Norge ligger godt an når det gjelder antall personer som oppnår kvalifikasjoner på videregående nivå (fagbrev eller studiekompetanse).

Dette skyldes at mange voksne tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.

Forspranget minker

– Men Norge er avhengig av at de som er unge i dag, tar i bruk evnene sine og fullfører utdanning ut over grunnskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en kommentar til undersøkelsen.

Norges forsprang når det gjelder utdanningsnivå minker. Utdanningsnivået i Norge er høyere enn i gjennomsnittet av OECD-landene, men seks land har relativt sett flere høyt utdannede voksne enn Norge.

Lav vekst

Veksten i andelen høyt utdannede i Norge er lav sammenliknet med de fleste andre land i undersøkelsen. Fra 2003 til 2008 sank andelen av et årskull som begynte i høyere utdanning i Norge fra 76 prosent til 71 prosent. Gjennomsnitt for OECD-landene er 72 prosent.

Antall kandidater som uteksamineres hver år fra høyere utdanning i Norge tilsvarer 42 prosent av et årskull, mens OECD-snittet er 48 prosent.

Kvalitetsreformen

– Studentene i Norge tar flere studiepoeng nå etter kvalitetsreformen, og disse tallene kommer ikke til syne i denne OECD-rapporten. Samtidig ser vi at mange land som vi skal konkurrere med, har minst like høyt utdanningsnivå som oss. Skal Norge henge med i den globale utviklingen, må vi derfor satse på høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. (ANB)