Det er konklusjonen til Vegdirektoratet, som nå har nedsatt en egen prosjektgruppe som skal se på problemet.

Målet med fireårsarbeidet er å finne bedre måter å bygge veier på, slik at man takler mer nedbør, flom, ras, høyere havnivå, stormflo og mer tele som følge av klimaendringene.

– Gjør man ikke noe i forhold til de forventede klimaendringene, vil enkelte veier i Norge rett og slett gå i oppløsning, forteller sjefingeniør Jan-Otto Larsen i Vegdirektoratet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lærer av flommen

Sommeren 2007 er en av de våteste i nyere historie, og det kulminerte med flom og ras i juli. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe.

– Når været virkelig blir ekstremt, gir det oss veldig god informasjon om hvordan vi skal møte problemene som oppstår, forteller klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

Forskerne har tett kontakt med både vegvesen, byggebransje, kraftprodusenter og andre berørte aktører for å finne ut hvordan de skal møte ekstremværet i framtiden.

– Første del av det nye forskningsprosjektet rettet mot transportsektoren er å samle inn all kjent kunnskap angående årsaken til trafikkhindringer som flom, skred, erosjonsskader og manglende bæreevne på veier for å lage en god database. Her har vi i dag et godt grunnlag i allerede innsamlede opplysninger gjennom flere tiår, forteller Jan-Otto Larsen.

Alle transportsektorer

Klimaprosjektet til Vegdirektoratet involverer både Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, som alle må revurdere gamle planer når de skal bygge henholdsvis jernbaneanlegg, havner og flyplasser.

Utfordringene er mildt sagt omfattende, og i alle områder av landet blir veisikkerheten berørt.

– I mange av områdene i Norge der vi tradisjonelt har hatt snøskred, kan vi få jord- og sørpeskred i stedet, forklarer Larsen.

Årsaken er høyere temperaturer og mer intens nedbør.

– Det så vi blant annet i Jølster i Sogn og Fjordane høsten 2004. Der ble en rekke biler stående fast mellom flere flomskred som veien ikke var sikret mot. Heldigvis gikk det ikke liv tapt, konstaterer sjefingeniøren.

Flere telehiv

Både på Vestlandet og i Nord-Norge, men også i de flomrammede områder på Østlandet, må veinettet kunne takle økte vannmengder.

– Når vi bygger nye eller fornyer eldre veier må vi nå ta høyde for større vannføring. Vi har allerede problemer med for små stikkrenner og dreningsgrøfter som gror igjen, sier Larsen.

Ustabile vintre med økt frekvens av frysing og tining er enda en faktor som vil gi økt slitasje på et norsk veinett som allerede har etterslep på vedlikeholdssiden.

– Klimaendringene gir oss større temperaturvekslinger rundt null grader. Der vi har hatt stabilt vinterklima, får vi plutselig null- og plussgrader. Dermed får vi mer tele. Noe av det vi må kartlegge er om det bærende laget i veiene våre tåler dette, og i neste omgang må vi foreslå tiltak, forklarer Larsen.

Nullvisjon

Vegdirektoratet og de andre involverte har foreløpig fått god oppbakking og 20 millioner kroner fra Samferdselsdepartementet til å utrede klimaendringer og følger for norsk transport. Men sluttregningen for de menneskeskapte klimaendringene er i en helt annen størrelsesorden.

– Det er svært viktig å sette inn penger og ressurser på de områdene der vi må regne med problemer. Vi i Vegvesenet har uansett en nullvisjon. Veiene skal bygges slik at vi bedrer framkommeligheten og hindrer ulykker – slik at det ikke menneskeliv ikke behøver å gå tapt, konstaterer Jan-Otto Larsen. (ANB)