Statsminister Mariano Rajoy og hans konservative regjering risikerer også nye og sterke protester mot nedskjæringene, ble det sagt torsdag. Dagen før demonstrerte tusenvis av mennesker mot kuttene i sentrum av den spanske hovedstaden Madrid.

Nedgangen vil vare ut dette året, gjennom hele neste år og inn i 2014, ble det sagt torsdag. Økonomen Edward Hugh i Barcelona sier til nyhetsbyrået AFP at det er mulig Spania i løpet av denne perioden vil greie å redusere budsjettunderskuddet - men sikkert er det ikke.

Resesjon

– Kuttene som nå er varslet, vil gjøre resesjonen i Spania dypere i år, de vil trolig føre til negativ vekst neste år, og så får vi se hva som skjer fram mot 2014, sier Hugh.

Resesjon betyr nedgang i BNP - den samlede verdien av de varer og tjenester et land produserer - i to eller flere kvartaler på rad.

– De gode nyhetene er selvsagt den direkte rekapitaliseringen av de spanske bankene som jeg mener er en milepæl i arbeidet med å løse gjeldskrisen i Europa, sier Hugh.

– Det er bra for bankene, men for resten av den spanske befolkningen ser det annerledes og langt verre ut, framholder han.

Regjeringen går inn for å heve den spanske momsen fra 18 til 21 prosent. Statsminister Rajoy medgir at dette tiltaket er i strid med valgløftene hans, men sier «omstendighetene har endret seg» siden han kom til makten etter valget i november i fjor.

Skatter

– Spanjolene kan vente seg høyere skatter, de arbeidsløse får mindre i trygd og offentlig ansatte får lavere lønner. Dessuten vil endringer i aksjestrukturen i bankene gå ut over småsparere, mener Edward Hugh.

Sparetiltakene settes inn etter at Spanias nasjonalforsamling i mars i år vedtok et svært stramt statsbudsjett med utgiftskutt og skatteøkninger til en samlet verdi av 27 milliarder euro eller vel 200 milliarder kroner.

– De nye innstrammingene er et skritt i riktig retning, het det i en rapport fra analytikere i selskapet Citi Research torsdag.

Mange økonomer avventer nå et møte mellom sentralregjeringen i Madrid og Spanias 17 mektige regionale regjeringer. Disse regjeringene sliter med sine egne gjeldsproblemer og har problemer med å hente nye penger fra markedene. (ANB-NTB)