For folk flest sitter nok de rivende spurtduellene som den faste norske ankermannen avgjorde mot Cristian Zorzi i OL 2002 og mot Axel Teichmann i VM året etter friskest i minnet. Men Alsgaard selv trekker fram en ankeretappe som artet seg stikk motsatt.

– VM i Trondheim i 1997 er mitt aller beste VM-minne, sier 38-åringen med ettertrykk til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Parademarsj i Bymarka

Da fortonte sisteetappen seg som en gedigen parademarsj. Eller kall det gjerne to æresrunder i Bymarka i trønderhovedstaden, etter at de tre lagkameratene hadde dekket bordet med hver sin superetappe.

I praksis var stafetten for lengst avgjort av Sture Sivertsen, Erling Jevne og Bjørn Dæhlie. Sivertsen innledet med å skaffe ei luke på 28 sekunder, og de to andre økte med godt og vel det samme hver.

Da Alsgaard la i vei, hadde han et forsprang på 1,43 min. Og ankermannen ville ikke være snauere. Han la på ytterligere, og sørget for at seiersmarginen til Finland ble 2,11!

Full klaff for alle fire

En av VM-historiens mest overlegne stafettseirer var et faktum foran et enormt og overbegeistret hjemmepublikum – anslagsvis rundt 100.000.

– Vi visste jo at vi hadde et sterkt lag, og plutselig hadde alle fire til de grader dagen. Det var full klaff fra ende til annen. Denne dagen var vi kort sagt uovervinnelige, sier Thomas Alsgaard, og beskriver sin egen opplevelse slik:

– Den store ledelsen ga meg ro og trygghet. Jeg var i veldig god form, og hadde superski. Langs løypa og på stadion var det tjukt med folk. Det var en helt fantastisk opplevelse, sier romerikingen, som gjorde folkefesten fullkommen.

Sang til publikums ære

Ikke for det – den fortsatte på torget i Trondheim om kvelden. De daglige medaljeseremoniene tok helt av. Ikke minst denne kvelden, da de norske stafettheltene stemte i med en spesiallaget sang som takk til publikum.

«Vi koser oss med dere, håper dere ser’e. Vi elsker dere alle, med og uten balle. Så derfor er vår egen lille hyllest til folket her i Trondhjæm by», sang gullgutta, Alsgaard dessuten med gitar.

For dette var karer som til de grader kunne spille på mange strenger... (ANB)