Hukommelsen svekkes ofte etter et visst mønster hos personer som er i ferd med å bli demente, og Betula-prosjektet i Sverige har hatt som mål å avdekke et slikt mønster. 4.200 tilfeldig valgte menn og kvinner har fått testet hukommelsen sin over en tjueårsperiode, med fem års mellomrom hver gang.

– Det er en del mennesker som utvikler demens, også i vårt utvalg, og nå har vi data som viser at man kan gjenkjenne et mønster hos disse tjue år i forveien, sier psykologiprofessor Lars-Göran Nilsson ved Stockholms universitet til NTB.

Onsdag presenterte Nilsson for første gang funnene på den europeiske psykologikongressen i Oslo.

Avslører mønster

– Vi har åtte personer som ble testet da de var mellom 50 og 65 år. De hadde alle over gjennomsnittet god hukommelse for tjue år siden, men når de kommer tilbake for tester i september i år, vil de nok alle ha fått diagnosen demens, sier Nilsson.

Det første som blir svekket er den semantiske hukommelsen. Dette går svært gradvis, og det blir vanskeligere å huske tillærte fakta, som navn og ting som blir fortalt. Deretter svinner det episodiske minnet, evnen til å huske hendelser man selv har opplevd. Denne forverringen går raskere.

– Til slutt ryker det spatiale minnet, og det er ofte først da omverdenen blir klar over at personen er svært syk, sier Nilsson.

Når den spatiale hukommelsen, evnen til å orientere seg i tid og rom, svekkes, blir det vanskelig å finne fram hjemme eller på andre steder. Det kan også bli vanskelig å lære seg hvor ting er.

Gentest

I studien fikk forsøkspersonene blant annet se på bilder av et tjuetall ansikter som de senere ble bedt om å plukke ut av en større mengde.

I tillegg ble de bedt om om å utføre en rekke handlinger rett etter hverandre, eksempelvis å brette et stykke papir, eller å rulle det sammen til en ball. Senere ble de bedt om å beskrive hva de hadde gjort, i kronologisk rekkefølge.

Nilsson og kollegene skal nå jakte på hukommelsesgener i pasientenes hjerner, i håp om å komme enda nærmere en metode for å stille en tidlig diagnose.

– Alzheimer-sykdom utvikler seg over en periode på 30 til 35 år. Hvis vi kan gi medisin til en 40-åring tror jeg at det kan kurere problemer senere i livet, sier Nilsson.

Forutsetning

Professor og avdelingssjef Tormod Fladby ved Akershus universitetssykehus forsker på forstadier av demens. Han mener det er et utrolig viktig funn at hukommelsestesting kan forutse demens.

– Vi tror at man etter hvert vil kunne behandle demensutvikling, hvis det bare oppdages tidlig nok, og i den prosessen er hukommelsestesting svært viktig, sier Fladby til NTB.

Han mener en eventuell kur forutsetter at man finner ut hvilke prosesser som forårsaker demens så tidlig som mulig.

– Demente har en utberedt hjerneskade, hvor mange skademekanismer virker sammen og driver demensutviklingen framover. Hvis vi kan finne ut hvilke prosesser som skader hjernen så tidlig som mulig, kan vi kanskje stoppe dem før de utvikler seg videre, sier Fladby. (ANB-NTB)