Det legger press på den tradisjonelle militære kulturen preget av taushet og hemmelighold.

– I dagens samfunn er vi vant til at man vrenger innsiden ut. Det har blitt legitimt. Vi ønsker alle til enhver tid å se hva som er bak, og det utfordrer reglementet i Forsvaret, mener trendforsker Michelle Orme.

Boka fra norske skarpskyttere i Afghanistan «Med mandat til å drepe» har skapt ny debatt om hvor mye soldater kan fortelle og hvor mye offentligheten bør vite om krigen. De anonyme forfatterne skriver selv i forordet at de har brutt en viktig kodeks om at historiene ikke bør deles med noen utenfor soldatgruppen.

– Bloggere

I boka skriver soldatene hva de føler og tenker når de dreper afghanske opprørere. Motivet er å skape debatt om krigen er verdt prisen, ifølge utgiveren Kagge Forlag.

Men spørsmålet er om boka ikke også er et resultat av at forfatterne er «barn av kommunikasjonsalderen», ifølge Orme.

– Jeg tenker at forfatterne bak denne boka er litt bloggere, men uten at vi vet hvem de er. I en blogg formulerer man tanker og følelser og deler personlige ting med offentligheten, og det er jo det de gjør. Man kan si at bloggverdenen har penetrert de innerste gemakker i Forsvaret, og det er ganske grensesprengende, sier Orme til NTB.

Flere nærbilder

Boka føyer seg inn i en rekke beretninger som den siste tiden har dukket opp om soldatlivet i Afghanistan, blant annet i den danske filmen «Armadillo» og den danske boka «Jæger». De siste årene har den lukkede militærkulturen også blitt utfordret av at soldater legger ut personlig informasjon på Facebook.

Men den nye åpenheten behøver ikke bety at soldater i dag har mindre respekt for taushetsplikten, mener nestleder Jens B. Jahren i Befalets Fellesorganisasjon.

– Kameratskapet er like sterkt i dag, det ser man i filmen «Armadillo». Vi ønsker denne åpenheten velkommen, sier Jahren, som mener Forsvaret bør benytte anledningen til å diskutere hvordan den vil håndtere balansegangen mellom åpenhet og lukkethet.

– Er den tradisjonelt lukkede militære kulturen under press?

– Ja, jeg tror at militæret og soldatene endrer seg i takt med trendene i samfunnet. Å forsøke å stoppe dem, er som å kjempe mot vindmøller. Men Forsvaret har også noen behov som gjør dette vanskelig å håndtere, sier Jahren.

– Vinglete

Han skulle ønske forsvarsledelsen var mer opptatt av å få med seg hva skarpskytterne forsøker å formidle enn å fokusere på taushetsplikt og represalier.

– Det er vanskelig å vite hva Forsvaret egentlig mener om denne boka. Først ga de uttrykk for at det var greit, så uttalte de at taushetsplikten var brutt og at de skulle finne forfatterne. Så gikk de litt tilbake igjen.

Også generalsekretær Vidar Falch i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner tror at soldater i dag har like stor respekt for taushetsplikten som tidligere. At offentligheten nå får innsyn i krigshverdagen, er et langt skritt i riktig retning, mener han.

– Da vi sendte soldater til Libanon i 1978 ble det fremstilt som helt ufarlig. Bildene her hjemme viste smilende soldater med blå lue, gjerne med et smilende libanesisk barn i armene. At de deltok i regelrette kamphandlinger, kom ikke fram, sier Falch.

Ingen av ekspertene som NTB har snakket med, tror at skarpskytternes bokprosjekt er drevet av et behov for å eksponere seg.

– Samtidig må det være veldig spennende å være hemmelig kjendis, fastslår trendforskeren Michelle Orme. (ANB-NTB)