Men myndighetene bevilger foreløpig ikke en krone til formålet.

På post 5 på Sofienbergsenteret i Oslo har «vandrere» en alarmbrikke festet rundt håndleddet. Hvis en beboer går ut av avdelingen sin, vil de ansatte bli varslet via et apparat de bærer med seg. Hver etasje er fargekodet, og ved hjelp av sensorer kan beboeren lokaliseres.

– Det er veldig nyttig for oss og for beboeren. Vi kan bruke tida riktigere, og beboeren kan få gå rundt som han eller hun ønsker, uten å måtte fotfølges, forteller Kathrine Lindberg, avdelingsleder på post 5.

Forskningsinstitusjonen NORUT har på oppdrag for kommunenes interesseorganisasjon KS sett på de økonomiske konsekvensene ved å bruke mer teknologi i hjem. Konklusjonen er entydig.

– Det er trygt å si at kommunene vil spare mye penger på dette, sier prosjektleder Margrethe Aanensen til Dagsavisen.

Milliarder spart

NORUT anslår at dersom halvparten av landets pasienter med demens får bo hjemme med mer teknologi, vil det på landsbasis gi en samfunnsgevinst på rundt 6,2 milliarder kroner i året.

Aanensen påpeker at enkel og rimelig teknologi kan forhindre mange uhell. Å bruke ny teknologi vil lønne seg både om en eldre person fortsetter å bo hjemme og om vedkommende flytter på sykehjem. De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig – for kommunen er det penger spart på sykehjemsplasser, for staten er det penger spart på sykehusinnleggelser og -opphold.

Fornøyde brukere

I Skottland er de allerede godt i gang med å ta i bruk teknologien. Resultatene er positive, også de som ikke er økonomiske: Eldre føler seg tryggere hjemme, og mange føler de får høyere livskvalitet. Pårørende føler mindre stress.

På Sofienbergsenteret har en av beboerne et GPS-apparat på seg fordi hun ofte går ut av bygningen, via utganger få kjenner til.

– Mannen hennes har foreslått at vi bruker GPS-en, for han synes naturlig nok at det er veldig ubehagelig at hun forsvinner, forteller Lindberg.

Ingen statlig støtte

– Det bør absolutt være mer trykk fra myndighetenes side for å støtte disse prosjektene økonomisk, sier Karen Kaasa, kommunaldirektør for helse og sosial i Nøtterøy kommune.

For tre år siden tok kommunen i bruk såkalt smarthusteknologi i de nybygde sykehjemmene. Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for IKT-teknologi som kan brukes i boliger for å bedre sikkerheten til beboeren og redusere behovet for tilsyn. Som at komfyren blir skrudd av automatisk eller at en sensor i sengen oppdager om den eldre faller ut.

– Med dagens system er man avhengig av ildsjeler. Staten må ha en helhetlig satsing på dette området, og kommunene må få investeringsstøtte, sier Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet.

Bare et 20-talls av landets kommuner bruker smarthusteknologi i dag. (ANB)